Jeg hadde.. Jeg har verdens beste bestefar. Du var som en tredje forelder for oss. Mamma, pappa og bestefar. Fra vi var bittesmå har bestefar sitt hus, hundre meter unna oss, vært et sted vi kunne rømme til om mamma og pappa var sure på oss, men også når vi bare trengte litt ekstra kjærlighet og omsorg.
Bestefar var alltid en så rolig, snill og blid person, og jeg kan ikke huske en eneste gang han har vært sur eller kjeftet på noen av oss barnebarna.
Det beste du visste var å få oss til å smile! Et av dagens høydepunkt for oss barna var når du ba oss se i skuffen i kjøleskapet. Der hadde du alltid en pose twist, som vi kunne bare spise så mye som vi ville av.
Du var så gavmild, og hver gang vi var innom ville du ta frem pengeboken din, og gi oss en hundrelapp hver eller to. Du elsket å se hvor glade vi ble, og jeg husker du kunne fortelle hvor artig du syntes det var når Kine hylte så høyt at du nesten fikk vondt i ørene da du dro frem en tusenlapp på bursdagen hennes!
Du elsket å glede alle rundt deg, og forventet aldri noe tilbake fra noen av oss. Det eneste du håpet på var å se oss smile, og at det ikke kom til å bli lenge til neste gang vi kom på besøk.
Det var aldri vanskelig å se at du var glad i oss, og jeg angrer så på at vi ikke fortalte det oftere til deg, hvor glade vi var i deg, og hvor trygge vi følte oss hos deg.
Mange av de beste barndomsminnene mine er med deg, og du vil alltid være en viktig del av meg, og jeg vil alltid huske deg som et av de menneskene som har gjort meg til den personen jeg er i dag.
Jeg er så stolt av å ha en så flott bestefar som deg. Du var en person som alltid ville se det beste i mennesker, og du ga oss et raskt surt blikk om vi hadde noe stygt å si om andre - hadde vi ikke noe fint å si, kunne vi heller holde det inne i oss.
Jeg skulle så gjerne hatt deg med meg resten av livet mitt! Vi hadde gledet oss sånn til å se deg bli oldefar i sommer, og kanskje en dag bli oldefar til enda fler.
Isteden for å tenke på alt jeg skulle ha gjort annerledes, all tiden jeg skulle ha brukt med deg, og alt jeg gjerne skulle fortalt deg, så velger jeg å tro at du allerede vet det.
Du vet hvor mye vi kommer til å savne deg, du vet hvor tungt det er å la deg dra, og du vet hvor mye du alltid vil bety for oss.
Bestefaren min er det fineste menneske jeg har hatt gjennom mitt snart tjue år lange liv. Han er en person jeg vil fortelle om, og vil at mine barn en dag skal være like stolt av å høre om han, som jeg er av å fortelle om han.
Det vil stå en tom plass på enden av middagsbordet på julaften i år. En viktig del av den lille kjernefamilien vår er ikke lenger med oss. Familieoverhodet, og forbildet vårt sovnet stille inn lørdagskvelden 10. mars 2012.
Jeg er veldig takknemmelig for at jeg fikk tatt ordentlig farvel med deg, og at du holdt løftet ditt om å ikke dra fra oss før lillebror og pappa også hadde rukket og si farvel.
De siste dagene har vært tunge, og jeg vet at de neste dagene blir verken lettere eller lysere. Men midt i det uendelige tanke- og følelseskaoset av sorg, frustrasjon, sinne, fortvilelse, og tomhet, så finner jeg en lettelse.
Du ligger ikke lenger nå bundet til en sykeseng. Vi kan ikke se deg lenger, men vi finner trøst i å vite at der du er nå, har du ikke lenger vondt. Du har det bra der, og jeg vet at om hadde valget vært ditt, ville du dratt dit for lenge siden.

Sov godt, verdens beste bestefar. Vi sees igjen ♥